Hva er LANS-syndromet, og hvordan påvirker det hukommelsen?



Forskere ved Mayo Clinic har tatt et viktig skritt mot å forstå en form for minnetap som hovedsakelig rammer det limbiske systemet hos eldre voksne. Denne hjerneområdet spiller en rolle i hukommelse, følelser og læring.

Tilstanden er kjent som LANS, en engelsk forkortelse for limbisk-dominant amnestisk nevrodegenerativt syndrom. I lang tid kunne hjerneforandringene knyttet til denne tilstanden bare bekreftes gjennom undersøkelse av vev etter døden. De nye kliniske kriteriene gjør det nå mulig å anslå sannsynligheten for LANS mens personen fortsatt er i live.

Dette fremskrittet kan gi mer presise svar til pasienter og familier. LANS deler enkelte symptomer med Alzheimers sykdom, særlig hyppig glemsomhet. Likevel er de ikke helt det samme.

I mange tilfeller utvikler LANS seg langsommere og påvirker først og fremst hukommelsen. Alzheimers sykdom kan derimot også ramme språket, orienteringsevnen, oppmerksomheten og andre kognitive ferdigheter. Denne forskjellen bidrar til å forutsi utviklingen hos hver enkelt pasient bedre, selv om begge sykdommene kan forekomme samtidig.

Hvordan diagnostiseres LANS-syndromet?



Kriteriene ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Brain Communications. For å utvikle dem analyserte forskerne klinisk informasjon og hjerneinformasjon fra mer enn 200 deltakere i ulike studier.

Vurderingen tar hensyn til flere faktorer: alder, alvorlighetsgrad og utvikling av hukommelsesproblemene, tilstanden til andre kognitive funksjoner og bestemte mønstre som observeres i hjerneavbildningsundersøkelser. Biomarkører kan også brukes for å lete etter tegn som er forenlige med Alzheimers sykdom eller andre sykdommer.

Nevrologen David T. Jones, en av forfatterne av arbeidet, fremhevet at disse kriteriene gjør det mulig å gjenkjenne pasienter hvis symptomer kanskje ikke først og fremst kan forklares av Alzheimers sykdom. Tidligere var det vanlig å knytte hukommelsesproblemer hos en person på 80 år nesten umiddelbart til denne sykdommen. Nå finnes det mulighet for en mer spesifikk vurdering.

Dette betyr ikke at enhver hverdagslig glemsomhet er et tegn på LANS. Å miste nøklene av og til, glemme et navn og huske det senere, eller gå inn i et rom uten å vite hva du skulle hente, kan skyldes tretthet, stress, søvnmangel eller distraksjon. Dersom glemsomheten gjentar seg, forstyrrer vanlige gjøremål eller ledsages av desorientering, er det lurt å rådføre seg med en fagperson.

For å ta vare på denne evnen i hverdagen kan det også hjelpe å kjenne til noen teknikker for å organisere informasjon og huske navn. Disse ressursene erstatter ikke en medisinsk vurdering, men de kan gjøre hverdagslige aktiviteter enklere.

Hvilken sammenheng finnes mellom LANS og proteinet TDP-43?



En av nøklene til syndromet er proteinet TDP-43. Når det endres og hoper seg opp i bestemte områder av det limbiske systemet, kan det være knyttet til nevronale skader og hukommelsesproblemer. Dette proteinet er også forbundet med en hjernesykdom kalt LATE, som er vanlig i høy alder.

Forskeren Nick Corriveau-Lecavalier forklarte at symptomene på LANS kan ligne symptomene ved Alzheimers sykdom, men at det kliniske forløpet vanligvis er annerledes. Mens Alzheimers sykdom kan spre seg til ulike områder av tenkningen, har svekkelsen ved LANS en tendens til å forbli mer konsentrert om hukommelsen over en lengre periode.

Foreløpig finnes det ingen enkel og endelig analyse som alene kan påvise opphopning av TDP-43 hos en person som lever. Diagnosen bygger på en kombinasjon av sykehistorie, kognitive tester, avbildning og andre indikatorer. Derfor fungerer de nye kriteriene som en veiledning for å beregne sannsynligheter, ikke som én enkelt og ufeilbarlig test.

Hva endrer seg for pasienter og familiene deres?



Å ha tydeligere kriterier kan forebygge upresise diagnoser og hjelpe familier med å forstå bedre hva som skjer. Det gjør det også mulig å snakke mer realistisk om selvstendighet, framtidig omsorg og det sannsynlige tempoet i forandringene.

Skillet er særlig viktig ved valg av behandlinger eller kliniske studier. Legemidler som retter seg mot amyloidavleiringer, er utviklet for enkelte pasienter med Alzheimers sykdom og utgjør ikke en spesifikk behandling for LANS. Hvis begge tilstandene forekommer samtidig, må behandlingsteamet vurdere alternativene individuelt.

Det trengs fortsatt mer forskning for å finne spesifikke biomarkører og behandlinger som retter seg mot TDP-43. I mellomtiden kan leger følge opp faktorer som påvirker hjernehelsen, som søvn, fysisk aktivitet, blodtrykk, hørsel og sosialt liv. For å lære mer kan du se denne veiledningen om vaner og kosthold for å ta vare på hjernen.

Å få en diagnose knyttet til hukommelsen kan vekke frykt og usikkerhet. Men å kjenne den sannsynlige årsaken mer presist reduserer også tvil og gjør det mulig å ta beslutninger i god tid. Ikke alle hukommelsesproblemer utvikler seg på samme måte, og dette er en av de mest verdifulle lærdommene fra dette funnet.

Hvis du merker vedvarende endringer hos deg selv eller noen nær deg, bør du unngå å trekke forhastede konklusjoner. Noter når de begynte, i hvilke situasjoner de oppstår, og hvordan de påvirker hverdagen. Denne informasjonen kan være svært nyttig ved en konsultasjon hos nevrolog, geriater eller nevropsykolog. Å be om veiledning i tide betyr ikke å anta det verste: det betyr å ta vare på hukommelsen med oppmerksomhet og respekt.