Tatoveringskunsten har blitt stadig mer populær over hele verden. For mange mennesker representerer et motiv på huden et minne, en livsfase eller en måte å uttrykke sin identitet på.


En studie utført av forskere ved Lunds universitet i Sverige, har imidlertid reist nye spørsmål om de mulige langtidseffektene denne praksisen kan ha på helsen.


Forskningen, publisert 21. mai i tidsskriftet eClinicalMedicine, fant en sammenheng mellom det å ha tatoveringer og en høyere relativ risiko for å utvikle lymfom, en type kreft som rammer lymfesystemet.


Det er viktig å presisere noe helt fra starten: Studien observerte en statistisk sammenheng, men den beviste ikke at tatoveringer direkte forårsaker kreft. Resultatene må tolkes med varsomhet og bekreftes gjennom ny forskning.


Hvordan studien om tatoveringer og lymfom ble gjennomført


Teamet arbeidet med data fra 11 905 personer mellom 20 og 60 år. I denne gruppen ble det identifisert 2 938 tilfeller av lymfom, og deltakere uten denne diagnosen ble brukt som sammenligningsgruppe.


Deltakerne besvarte et detaljert spørreskjema om tatoveringene sine. De ble spurt om hvor mange tatoveringer de hadde, når de tok den første, hvor stor del av kroppsoverflaten de dekket, og hvilke områder de var plassert på.


Etter å ha tatt hensyn til andre faktorer som kunne påvirke resultatene, observerte forskerne at personer med tatoveringer hadde 21 % høyere relativ risiko for lymfom enn dem uten tatoveringer.


Denne prosenten betyr ikke at 21 % av tatoverte personer vil utvikle sykdommen. Det dreier seg om en relativ økning innenfor en sjelden sykdom. Den individuelle risikoen avhenger fortsatt av mange faktorer.


Sammenhengen så ut til å være tydeligere blant dem som hadde tatt sin første tatovering i løpet av de to foregående årene. Likevel gjør ikke dette funnet det mulig å fastslå en direkte årsakssammenheng.


Endrer størrelsen eller antallet tatoveringer risikoen?


Et av de mest oppsiktsvekkende resultatene var at omfanget av den tatoverte hudflaten ikke så ut til å øke risikoen proporsjonalt.


Dette utfordrer den intuitive tanken om at mer blekk nødvendigvis skulle innebære en større fare. Forfatterne påpekte at dette spørsmålet må undersøkes med større utvalg og lengre oppfølgingstid.


Blant undertypene som ble observert, var diffust storcellet B-cellelymfom og follikulært lymfom. Begge rammer lymfocytter, celler som er en del av kroppens immunforsvar.


Det er også viktig å huske at lymfom ikke er én enkelt sykdom. Det finnes ulike typer med forskjellige kjennetegn, forløp og behandlinger. Derfor er det ikke hensiktsmessig å trekke generelle konklusjoner på grunnlag av én enkelt studie.


Hva skjer med blekket i kroppen?


Doktor Christel Nielsen, hovedforfatter av studien, forklarte at kroppen oppfatter blekket som sprøytes inn i huden, som et fremmed stoff. Dette aktiverer en respons i immunforsvaret.


Noen av pigmentene kan bli værende i huden, mens andre kan transporteres til lymfeknutene og hope seg opp der. Forskerne foreslår at langvarig eksponering og den tilhørende betennelsen kan spille en rolle i prosessen som ble observert.


Foreløpig dreier dette seg om en biologisk hypotese som må undersøkes grundigere. Ikke alt blekk har samme sammensetning, og heller ikke alle mennesker reagerer på samme måte.


Å ta vare på helsen innebærer også hverdagsvaner. I denne sammenhengen kan du være interessert i å lese Sollys: en alliert for helsen vår.


Andre kjente risikoer ved å tatovere seg


Studien føyer seg inn i rekken av undersøkelser som analyserer tatoveringers langtidseffekter. I tillegg til denne mulige sammenhengen med lymfom finnes det mer veldokumenterte, umiddelbare komplikasjoner.


Mayo Clinic advarer om at en tatovering kan gjøre det lettere å få infeksjoner når hudens beskyttende barriere brytes, dersom hygieniske og sterile rutiner ikke følges.


Det kan også oppstå allergiske reaksjoner på enkelte pigmenter, selv lenge etter at tatoveringen ble tatt. I noen tilfeller dannes granulomer, små betente kuler rundt blekkpartiklene, eller keloider, som er opphøyde og overdrevne arr.


Noen pigmenter kan også føre til ubehag under en MR-undersøkelse eller gjøre tolkningen av enkelte bilder vanskeligere. Har du tatoveringer, er det lurt å opplyse om det før undersøkelsen.


Slik kan du redusere risikoen før og etter at du tatoverer deg


Hvis du vurderer å ta en tatovering, trenger du ikke å ta avgjørelsen ut fra frykt. Det er derimot lurt å handle på grunnlag av informasjon og velge både sted og tatoveringsartist nøye.



  • Kontroller at virksomheten følger lokale helse- og hygieneregler.

  • Krev nye nåler, sterilisert utstyr og engangshansker.

  • Spør om opprinnelsen og sammensetningen av blekket.

  • Følg rådene om rengjøring og pleie mens huden gror.

  • Ikke ignorer kraftig rødhet, økende smerter, væsking eller feber.


Hvis du har en sykdom som påvirker immunforsvaret, bruker immundempende medisiner eller har en historie med alvorlige allergiske reaksjoner, bør du rådføre deg med helsepersonell før du tatoverer deg.


Tatoveringenes popularitet og behovet for mer forskning


Tatoveringer er allerede en del av hverdagslivet. Ifølge data publisert av Pew Research Center i august 2023 hadde 32 % av de voksne som ble spurt minst én tatovering, og 22 % hadde mer enn én.


Populariteten gjør det særlig viktig å vite mer om pigmentenes sikkerhet, deres mulige opphopende effekter og hvordan de samhandler med immunforsvaret.


Én enkelt studie er ikke nok til å endre generelle medisinske anbefalinger, men den kan være et signal som fremmer strengere forskning. Den understreker også behovet for å regulere sammensetningen av tatoveringsblekk og overvåke langtidseffektene.


Når bør du kontakte lege?


Lymfom er en relativt sjelden sykdom. Å ha en tatovering betyr ikke at du vil utvikle den, og er heller ikke i seg selv en grunn til å fjerne tatoveringen.


Kontakt helsepersonell hvis du merker hovne lymfeknuter som ikke forsvinner, vedvarende feber uten klar årsak, kraftig nattesvette, generell kløe eller ufrivillig vekttap. Disse symptomene kan ha mange forklaringer, og bare en medisinsk vurdering kan fastslå årsaken.


Den svenske forskningen reiser et relevant spørsmål, men gir foreløpig ikke et endelig svar. Den beste tilnærmingen er å unngå alarmisme, ta vare på huden, velge seriøse og trygge tatoveringssteder og holde seg oppdatert på ny kunnskap.


For å utforske flere vaner knyttet til velvære kan du også lese Den deilige maten som kan hjelpe deg å leve over 100 år.