Hjerneslag, også kjent som slag, er en av de vanligste årsakene til afasi. Denne hjernelidelsen kan påvirke evnen til å forstå, produsere, lese eller skrive språk.

Det anslås at rundt 40 % av personer som får hjerneslag, utvikler en eller annen grad av afasi. I tillegg opplever omtrent halvparten fortsatt symptomer ett år etter den første hendelsen.

Vanskene kan variere mye. Noen personer vet hva de ønsker å si, men klarer ikke å finne ordene. Andre har problemer med å danne setninger, forstå en samtale eller følge en skrevet tekst. Dette kan føre til frustrasjon, usikkerhet og sosial isolasjon.

Forskning utført i Finland gir et håpefullt perspektiv: Å synge kan bidra til å gjenvinne taleproduksjonen og fremme positive endringer i hjernens språknettverk. Funnet fremhever hjernens evne til nevroplastisitet, altså muligheten til å reorganisere seg og skape nye forbindelser etter en skade.

Hvordan sang kan bidra til å gjenvinne språket etter et hjerneslag

Forskere ved Universitetet i Helsinki undersøkte hvordan musikk, og særlig sang, kan bidra til rehabiliteringen av pasienter med afasi etter hjerneslag.

Studien, som ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet eNeuro, analyserte endringene som skjer i hjernestrukturer knyttet til språk.

Ifølge resultatene bidro sang til å reorganisere og styrke det strukturelle nettverket som bearbeider tale og språk. Hos personer med afasi er deler av dette nettverket blitt skadet av hjerneslaget.

Aleksi Sihvonen, forsker ved Universitetet i Helsinki, forklarte at funnene for første gang viser at rehabilitering ved hjelp av sang henger sammen med endringer i nevroplastisitet. Det handler derfor ikke bare om å føle seg bedre av å høre på musikk: Det ble observert konkrete endringer i hjernen.

Hvilke endringer sang skaper i hjernens språknettverk

Språknettverket omfatter områder i hjernebarken som deltar i forståelsen og produksjonen av tale. Det inkluderer også baner av hvit substans, en slags kommunikasjonsveier som gjør det mulig å overføre informasjon mellom ulike områder i hjernen.

Sang økte volumet av grå substans i språkregioner i venstre frontallapp og forbedret forbindelsene i flere hjernebaner. Endringene var særlig synlige i språknettverket i venstre hjernehalvdel, men det ble også registrert forbedringer i den høyre.

Dette er viktig fordi sang kombinerer ord, melodi, rytme, pust, hukommelse og bevegelse. Denne samtidige aktiveringen av ulike ferdigheter kan stimulere flere hjerneområder og åpne alternative veier for kommunikasjon.

Forskerne observerte også at de positive endringene var knyttet til bedre taleproduksjon. I hverdagen kan dette bety at det blir lettere å uttale ord, fullføre setninger eller delta i en samtale.

Hvordan studien om sang og afasi ble gjennomført

54 pasienter med afasi deltok i forskningen. Av disse gjennomgikk 28 MR-undersøkelser ved starten og slutten av studien, noe som gjorde det mulig å sammenligne hjernenes struktur og forbindelser.

Forskerne brukte ulike aktiviteter: korsang, musikkterapi og sangøvelser utført hjemme. På denne måten kunne de studere både praksis veiledet av fagpersoner og hvordan sang kan innarbeides i den daglige rutinen.

Gruppesang har også en verdifull følelsesmessig dimensjon. Å dele en sang gjør det mulig å delta uten å være helt avhengig av en vanlig samtale. For en person som strever med å snakke, kan følelsen av å være en del av en gruppe lindre skamfølelse og gradvis bygge opp selvtilliten igjen.

Likevel bør resultatene tolkes med forsiktighet. Antallet deltakere var begrenset, og det trengs mer forskning for å vite hvilke personer som har størst nytte av dette, hvor ofte de bør synge og hvor lenge.

Sang som et tilgjengelig supplement til rehabilitering

Afasi kan påvirke selvstendighet, relasjoner og livskvalitet dypt. En så hverdagslig handling som å be om noe, fortelle om en opplevelse eller uttrykke en følelse kan bli en utmattende utfordring.

I denne sammenhengen fremstår sang som et tilgjengelig og rimelig supplement til konvensjonelle terapier. Den kan også gi støtte i milde tilfeller eller når tilgangen til spesialiserte tjenester er begrenset.

Pasienter kan synge sammen med familiemedlemmer, delta i tilpassede kor eller gjøre øvelser anbefalt av fagpersoner. I helseinstitusjoner kan sang dessuten organiseres som en gruppeaktivitet som kombinerer rehabilitering, stimulering og sosial kontakt.

En enkel øvelse kan være å velge en kjent sang, lytte til et vers og synge det uten å skynde seg. Kjente sangtekster er ofte lettere fordi de aktiverer musikalske og følelsesmessige minner. Det viktigste er ikke å synge rent, men å delta tålmodig og uten å gjøre øvelsen til en prøve.

Sang erstatter ikke nevrologisk vurdering, logopedi eller den rehabiliteringen som er anbefalt for hver enkelt pasient. Den bør forstås som et supplerende verktøy. Ved afasi etter hjerneslag er oppfølging fra fagpersoner som nevrologer, talepedagoger eller logopeder fortsatt avgjørende.

Musikk, følelser og hjernens gjenoppbygging

Sang aktiverer ikke bare språket. Den kan også vekke minner, regulere pusten og skape øyeblikk av kontakt med andre mennesker. For en familie som lever med følgene av et hjerneslag, kan det å dele en kjent sang åpne en liten dør når ordene ikke kommer.

Funnene fra Universitetet i Helsinki viser at denne følelsesmessige opplevelsen kan ledsages av reelle endringer i hjernen. Det gjenstår fortsatt mye forskning, men muligheten er oppmuntrende: Musikk kan bli en konkret alliert i en kompleks og dypt menneskelig bedringsprosess. 🎵

Kilde til nyheten: Helsinki.fi