Innholdsfortegnelse
- Slik blir du bedre kjent med deg selv når du ikke vet hva du vil
- Sett små mål for å komme ut av stillstanden
- Omgi deg med inspirasjon og mennesker som løfter deg
- Slik tar du det første steget selv om du er redd
- Mist frykten for å ta feil når du tar beslutninger
- Når du skal gå videre, og når du trenger å stoppe opp
Følg Patricia Alegsa på Pinterest!
For å begynne vil jeg fortelle deg historien om Marina, en pasient som kom til konsultasjonen min og fylte rommet med sitt nærvær. Likevel følte hun seg helt fortapt på innsiden.
«Jeg vet ikke hva jeg vil eller hvor jeg er på vei», sa hun i løpet av vår første time. Stemmen hennes bar ekkoet av mange andre mennesker som også føler at livet går videre, mens de selv blir stående på samme sted.
Marina satt fast i en jobb som ikke vekket noen entusiasme i henne. Hun var også i et forhold som hadde sluttet å utvikle seg, og hadde en omgangskrets som minnet mer om en forpliktelse enn et rom for støtte og glede.
«Jeg føler meg fastlåst», innrømmet hun.
Problemet hennes var ikke mangel på evner. Hun manglet heller ikke drømmer. Det hun trengte, var å gjenopprette kontakten med seg selv og slutte å lete etter et perfekt svar som kunne løse hele livet hennes på én gang.
Det første rådet jeg ga henne, var enkelt, men kraftfullt: sett av tid til å bli kjent med deg selv.
Jeg foreslo at hun skulle skrive dagbok. Hun trengte ikke å lage dype tekster eller finne umiddelbare svar. Hun skulle bare notere tankene sine, følelsene, det som føltes ubehagelig, og små øyeblikk av entusiasme.
Spørsmål som disse kan gi deg retning:
Vi utforsket også verdiene hennes og personlighetstrekkene hennes. Disse verktøyene bør ikke bli til rigide merkelapper, men de kan gi spor. Noen ganger vet du hvilken vei du skal gå når du innser hvilke ting som ikke lenger representerer den personen du er i dag.
Den andre strategien var å gjøre forvirringen hennes om til små og oppnåelige mål.
Marina følte at hun måtte løse karrieren, forholdet og fremtiden sin samtidig. Dette kravet lammet henne. Derfor jobbet vi med enkle handlinger, i stedet for å be henne ta en stor beslutning.
Den ene uken undersøkte hun kurs. Uken etter oppdaterte hun CV-en sin. En annen dag lot hun seg selv snakke med en person som jobbet innenfor et felt hun var interessert i. Ingen av disse bevegelsene virket ekstraordinære, men sammen begynte de å skape en retning.
Når du føler deg blokkert, bør du ikke bare spørre deg selv: «Hva skal jeg gjøre med livet mitt?». Det spørsmålet kan være for omfattende. Prøv heller noe mer konkret: «Hvilken handling kan jeg utføre denne uken for å nærme meg et liv som føles mer autentisk?».
Et lite mål er ikke en nedskalert drøm. Det er et holdepunkt som lar deg begynne å bevege deg.
Det tredje rådet var å gradvis forandre omgivelsene hennes.
Marina begynte å følge mennesker hun beundret på sosiale medier, selv om hun lærte å gjøre det uten å sammenligne seg hele tiden. Hun leste også bøker som vekket nysgjerrigheten hennes, og deltok på samlinger knyttet til de nye interesseområdene hennes.
Dette betyr ikke at du skal fylle hvert minutt med motiverende budskap. Ekte inspirasjon tvinger deg ikke til å løpe og får deg ikke til å føle deg utilstrekkelig. Den minner deg på at det finnes andre muligheter.
Et avgjørende øyeblikk kom da Marina meldte seg på et kurs i kreativ skriving. Hun hadde alltid ønsket å utforske den verdenen, men hun gjentok for seg selv at hun ikke hadde nok talent, tid eller erfaring.
Den avgjørelsen markerte et før og etter. Hun oppdaget ikke bare en lidenskap hun hadde holdt skjult. Hun fant også et fellesskap der hun følte seg forstått og verdsatt.
Med tiden lærte hun å lytte til sin indre stemme over den ytre støyen. Hun lot seg selv drømme stort, men begynne i det små. Hun forsto at hvert fremskritt også fortjente å bli anerkjent.
I dag har hun gjort viktige endringer i karrieren og dyrker mer meningsfulle relasjoner. Hun kom ikke dit gjennom en plutselig åpenbaring. Hun oppnådde det gjennom ærlige spørsmål, gradvise avgjørelser og viljen til å korrigere kursen når det var nødvendig.
Historien om Marina viser at det å finne sin vei sjelden skjer umiddelbart. Det krever forpliktelse overfor deg selv, mot til å møte det ukjente og tålmodighet til å se frøene til forandring vokse.
Hvis hun kunne begynne uten å ha alle svarene, kan du også gjøre det. Du trenger ikke å føle deg helt klar. Du trenger bare å velge én mulig bevegelse for i dag.
Før du fortsetter, kan det være nyttig å lagre denne artikkelen for å lese den i ro og mak:
Realistiske forventninger: Hvordan optimistisk pessimisme forvandler liv
Å sette noe i gang kan være gnisten sinnet ditt trenger for å komme ut av gjentakelsen. Det behøver ikke være en radikal beslutning. Det kan være å sende en melding, be om informasjon, gå i et annet nabolag, ta opp igjen en hobby eller skrive ned en idé.
Det spiller ingen rolle om du føler frykt, nysgjerrighet, ubehag eller entusiasme. Å ta det første steget betyr å gå videre fra stedet du faktisk befinner deg, ikke fra stedet du mener at du burde være.
Denne bevegelsen kan føre deg til å utforske et nytt yrke, begynne på et kurs, reise, møte mennesker eller oppdage en uventet interesse. Kanskje er det noe midlertidig. Kanskje blir det starten på en viktig fase.
Ta det første steget.
Våg å se bortenfor det kjente. Komfort kan beskytte deg en stund, men den kan også holde deg inne i en rutine som ikke lenger lar deg vokse.
Dette betyr ikke at du må avvise stabilitet. Det betyr at det er lurt å skille mellom roen som gir deg næring, og stillstanden som oppstår av frykt.
Ta det første steget.
Å bevege deg kan hjelpe deg med å flytte oppmerksomheten bort fra en forestilt fremtid og føre den tilbake til nåtiden. Når du gjør noe konkret, slutter usikkerheten å oppta all plass.
Den første gesten kan også bryte ned noen av barrierene du selv har bygget. Setninger som «nå er det for sent», «jeg klarer det ikke» eller «det vil sikkert gå galt» virker som sannheter når du gjentar dem lenge nok. Likevel er de ofte frykt forkledd som visshet.
Du er ikke begrenset til én eneste versjon av deg selv. Du kan lære, ombestemme deg og velge en annen rute.
Noen beslutninger kan virke feil etter at du har tatt dem. Likevel gir de ofte verdifull informasjon om ønskene, grensene og behovene dine.
Vi er skapt for å lære gjennom erfaring. Å gjøre en feil gjør deg ikke til en mislykket person. Det viser bare at du handlet med de ressursene og den bevisstheten du hadde på det tidspunktet.
Ta det første steget.
Denne enkle handlingen hjelper deg med å bli en aktiv deltaker i ditt eget liv, i stedet for bare å godta rollen som omstendighetene eller andres forventninger har tildelt deg.
Kanskje har du mange drømmer og ikke vet hvilken du skal følge. Kanskje har du bare én, men finner ikke ut hvordan du skal begynne. Det er også mulig at du i dag ikke kjenner noen tydelig retning.
I alle disse tilfellene kan en innledende handling lyse opp terrenget. Den vil ikke alltid avsløre hele veien, men den kan vise deg neste etappe.
Selvtillit dukker sjelden opp før du handler. Ofte vokser den etterpå, når du ser at du er i stand til å møte ubehaget og fortsette.
Gi livet ditt rytme ved å bevege føttene. Først når du lytter til din egen musikk, kan du gjenkjenne hvilken vei du vil gå videre.
Hvis du føler deg følelsesmessig blokkert eller usikker, betyr det ikke alltid å gjøre flere ting å gå videre. Noen ganger består det første steget ditt i å hvile, sette en grense, be om hjelp eller innrømme at du trenger tid til å tenke.
En bevisst pause er noe annet enn lammelse. I lammelsen unngår du å se på det som skjer. I en pause observerer du, henter deg inn igjen og velger med større klarhet.
Derfor bør du ikke straffe deg selv dersom du ikke kan ta en stor beslutning i dag. Gjør noe lite og ærlig. Skriv ned det du føler. Snakk med noen du stoler på. Rydd en del av området rundt deg. Undersøk en mulighet. Hvis ubehaget vedvarer eller forstyrrer hverdagslivet ditt, kan det også være et modig steg å søke profesjonell hjelp.
Det handler ikke om å bevege seg av plikt. Det handler om å slutte å svikte deg selv mens du venter på absolutt visshet.
Må vi alltid gå videre gjennom synlige handlinger? Ikke nødvendigvis. Stillhet kan også lære deg mye når du velger den bevisst. For å gå dypere inn i denne tanken kan du lese videre:
Lær mye uten å bevege deg: lærdommer fra stillheten
Din vei trenger ikke å ligne på noen andres. Kanskje kan du bare ta et lite steg i dag. Gjør det til ditt eget. Noen ganger er det nok til at en dør som virket lukket, begynner å åpne seg.
«Jeg vet ikke hva jeg vil eller hvor jeg er på vei», sa hun i løpet av vår første time. Stemmen hennes bar ekkoet av mange andre mennesker som også føler at livet går videre, mens de selv blir stående på samme sted.
Marina satt fast i en jobb som ikke vekket noen entusiasme i henne. Hun var også i et forhold som hadde sluttet å utvikle seg, og hadde en omgangskrets som minnet mer om en forpliktelse enn et rom for støtte og glede.
«Jeg føler meg fastlåst», innrømmet hun.
Problemet hennes var ikke mangel på evner. Hun manglet heller ikke drømmer. Det hun trengte, var å gjenopprette kontakten med seg selv og slutte å lete etter et perfekt svar som kunne løse hele livet hennes på én gang.
Slik blir du bedre kjent med deg selv når du ikke vet hva du vil
Det første rådet jeg ga henne, var enkelt, men kraftfullt: sett av tid til å bli kjent med deg selv.
Jeg foreslo at hun skulle skrive dagbok. Hun trengte ikke å lage dype tekster eller finne umiddelbare svar. Hun skulle bare notere tankene sine, følelsene, det som føltes ubehagelig, og små øyeblikk av entusiasme.
Spørsmål som disse kan gi deg retning:
- Hvilke situasjoner gir meg energi?
- Hvilke aktiviteter får meg til å miste tidsfølelsen?
- Hva holder jeg fast ved bare av frykt eller vane?
- Hva ville jeg valgt dersom jeg ikke måtte imponere noen?
Vi utforsket også verdiene hennes og personlighetstrekkene hennes. Disse verktøyene bør ikke bli til rigide merkelapper, men de kan gi spor. Noen ganger vet du hvilken vei du skal gå når du innser hvilke ting som ikke lenger representerer den personen du er i dag.
Sett små mål for å komme ut av stillstanden
Den andre strategien var å gjøre forvirringen hennes om til små og oppnåelige mål.
Marina følte at hun måtte løse karrieren, forholdet og fremtiden sin samtidig. Dette kravet lammet henne. Derfor jobbet vi med enkle handlinger, i stedet for å be henne ta en stor beslutning.
Den ene uken undersøkte hun kurs. Uken etter oppdaterte hun CV-en sin. En annen dag lot hun seg selv snakke med en person som jobbet innenfor et felt hun var interessert i. Ingen av disse bevegelsene virket ekstraordinære, men sammen begynte de å skape en retning.
Når du føler deg blokkert, bør du ikke bare spørre deg selv: «Hva skal jeg gjøre med livet mitt?». Det spørsmålet kan være for omfattende. Prøv heller noe mer konkret: «Hvilken handling kan jeg utføre denne uken for å nærme meg et liv som føles mer autentisk?».
Et lite mål er ikke en nedskalert drøm. Det er et holdepunkt som lar deg begynne å bevege deg.
Omgi deg med inspirasjon og mennesker som løfter deg
Det tredje rådet var å gradvis forandre omgivelsene hennes.
Marina begynte å følge mennesker hun beundret på sosiale medier, selv om hun lærte å gjøre det uten å sammenligne seg hele tiden. Hun leste også bøker som vekket nysgjerrigheten hennes, og deltok på samlinger knyttet til de nye interesseområdene hennes.
Dette betyr ikke at du skal fylle hvert minutt med motiverende budskap. Ekte inspirasjon tvinger deg ikke til å løpe og får deg ikke til å føle deg utilstrekkelig. Den minner deg på at det finnes andre muligheter.
Et avgjørende øyeblikk kom da Marina meldte seg på et kurs i kreativ skriving. Hun hadde alltid ønsket å utforske den verdenen, men hun gjentok for seg selv at hun ikke hadde nok talent, tid eller erfaring.
Den avgjørelsen markerte et før og etter. Hun oppdaget ikke bare en lidenskap hun hadde holdt skjult. Hun fant også et fellesskap der hun følte seg forstått og verdsatt.
Med tiden lærte hun å lytte til sin indre stemme over den ytre støyen. Hun lot seg selv drømme stort, men begynne i det små. Hun forsto at hvert fremskritt også fortjente å bli anerkjent.
I dag har hun gjort viktige endringer i karrieren og dyrker mer meningsfulle relasjoner. Hun kom ikke dit gjennom en plutselig åpenbaring. Hun oppnådde det gjennom ærlige spørsmål, gradvise avgjørelser og viljen til å korrigere kursen når det var nødvendig.
Historien om Marina viser at det å finne sin vei sjelden skjer umiddelbart. Det krever forpliktelse overfor deg selv, mot til å møte det ukjente og tålmodighet til å se frøene til forandring vokse.
Hvis hun kunne begynne uten å ha alle svarene, kan du også gjøre det. Du trenger ikke å føle deg helt klar. Du trenger bare å velge én mulig bevegelse for i dag.
Før du fortsetter, kan det være nyttig å lagre denne artikkelen for å lese den i ro og mak:
Realistiske forventninger: Hvordan optimistisk pessimisme forvandler liv
Slik tar du det første steget selv om du er redd
Å sette noe i gang kan være gnisten sinnet ditt trenger for å komme ut av gjentakelsen. Det behøver ikke være en radikal beslutning. Det kan være å sende en melding, be om informasjon, gå i et annet nabolag, ta opp igjen en hobby eller skrive ned en idé.
Det spiller ingen rolle om du føler frykt, nysgjerrighet, ubehag eller entusiasme. Å ta det første steget betyr å gå videre fra stedet du faktisk befinner deg, ikke fra stedet du mener at du burde være.
Denne bevegelsen kan føre deg til å utforske et nytt yrke, begynne på et kurs, reise, møte mennesker eller oppdage en uventet interesse. Kanskje er det noe midlertidig. Kanskje blir det starten på en viktig fase.
Ta det første steget.
Våg å se bortenfor det kjente. Komfort kan beskytte deg en stund, men den kan også holde deg inne i en rutine som ikke lenger lar deg vokse.
Dette betyr ikke at du må avvise stabilitet. Det betyr at det er lurt å skille mellom roen som gir deg næring, og stillstanden som oppstår av frykt.
Ta det første steget.
Å bevege deg kan hjelpe deg med å flytte oppmerksomheten bort fra en forestilt fremtid og føre den tilbake til nåtiden. Når du gjør noe konkret, slutter usikkerheten å oppta all plass.
Den første gesten kan også bryte ned noen av barrierene du selv har bygget. Setninger som «nå er det for sent», «jeg klarer det ikke» eller «det vil sikkert gå galt» virker som sannheter når du gjentar dem lenge nok. Likevel er de ofte frykt forkledd som visshet.
Du er ikke begrenset til én eneste versjon av deg selv. Du kan lære, ombestemme deg og velge en annen rute.
Mist frykten for å ta feil når du tar beslutninger
Noen beslutninger kan virke feil etter at du har tatt dem. Likevel gir de ofte verdifull informasjon om ønskene, grensene og behovene dine.
Vi er skapt for å lære gjennom erfaring. Å gjøre en feil gjør deg ikke til en mislykket person. Det viser bare at du handlet med de ressursene og den bevisstheten du hadde på det tidspunktet.
Ta det første steget.
Denne enkle handlingen hjelper deg med å bli en aktiv deltaker i ditt eget liv, i stedet for bare å godta rollen som omstendighetene eller andres forventninger har tildelt deg.
Kanskje har du mange drømmer og ikke vet hvilken du skal følge. Kanskje har du bare én, men finner ikke ut hvordan du skal begynne. Det er også mulig at du i dag ikke kjenner noen tydelig retning.
I alle disse tilfellene kan en innledende handling lyse opp terrenget. Den vil ikke alltid avsløre hele veien, men den kan vise deg neste etappe.
Selvtillit dukker sjelden opp før du handler. Ofte vokser den etterpå, når du ser at du er i stand til å møte ubehaget og fortsette.
Gi livet ditt rytme ved å bevege føttene. Først når du lytter til din egen musikk, kan du gjenkjenne hvilken vei du vil gå videre.
Når du skal gå videre, og når du trenger å stoppe opp
Hvis du føler deg følelsesmessig blokkert eller usikker, betyr det ikke alltid å gjøre flere ting å gå videre. Noen ganger består det første steget ditt i å hvile, sette en grense, be om hjelp eller innrømme at du trenger tid til å tenke.
En bevisst pause er noe annet enn lammelse. I lammelsen unngår du å se på det som skjer. I en pause observerer du, henter deg inn igjen og velger med større klarhet.
Derfor bør du ikke straffe deg selv dersom du ikke kan ta en stor beslutning i dag. Gjør noe lite og ærlig. Skriv ned det du føler. Snakk med noen du stoler på. Rydd en del av området rundt deg. Undersøk en mulighet. Hvis ubehaget vedvarer eller forstyrrer hverdagslivet ditt, kan det også være et modig steg å søke profesjonell hjelp.
Det handler ikke om å bevege seg av plikt. Det handler om å slutte å svikte deg selv mens du venter på absolutt visshet.
Må vi alltid gå videre gjennom synlige handlinger? Ikke nødvendigvis. Stillhet kan også lære deg mye når du velger den bevisst. For å gå dypere inn i denne tanken kan du lese videre:
Lær mye uten å bevege deg: lærdommer fra stillheten
Din vei trenger ikke å ligne på noen andres. Kanskje kan du bare ta et lite steg i dag. Gjør det til ditt eget. Noen ganger er det nok til at en dør som virket lukket, begynner å åpne seg.
