Forestill deg dette: en mann, midt på natten, bestemmer seg for å slutte å kjempe mot søvnløshet og ta en tur til stranden. Hvorfor ikke? Havet har alltid noe terapeutisk over seg.
Han tar av seg skoene og begynner å gå på den våte sanden, mens han lar bølgene ta med seg tankene hans. Under spaserturen finner han en pose full av småstein og, uten å tenke mye over det, begynner han å kaste dem i havet. Pass på, spoiler! Det var ikke bare småstein, det var diamanter. Oops!
Og der er livets triks, ikke sant? Vi gjenkjenner ikke alltid hva vi har i hendene før det er for sent. Livet er ikke et puslespill som kan organiseres i en perfekt boks. Det flommer overalt! Dette bringer oss til millionspørsmålet: hva skal vi gjøre med det vi har fått oppleve?
Angeren: en universell følelse
Ofte, på slutten av veien, innser vi at vi har brukt for mye tid på å bekymre oss for hva andre forventet av oss. Vi klager over å jobbe for mye, ikke uttrykke det vi føler, forsømme vennene våre og ikke lete etter lykken.
For en tragedie! Men før vi begynner å gråte som om det ikke finnes en i morgen, la oss tenke. Livet fungerer ikke etter våre forventninger. Hvis vi aksepterer det, flott. Hvis ikke, ja... så er det fortsatt livet.
Det er interessant hvordan vi, etter hvert som vi blir eldre, ser tilbake med en slags følelsesmessig forstørrelsesglass. Vi reflekterer over tapte muligheter og veier vi ikke har tatt. Men, ville det ikke vært bedre å fokusere på diamantene som fortsatt er igjen i posen vår?
Hva skal vi gjøre med det som skjer med oss?
Historien om vår nattlige venn på stranden er en strålende metafor. Den minner oss om at, til tross for diamantene som ble kastet i havet, har vi fortsatt noen i hendene våre. Vi må pusse dem opp! Livet gir oss ikke en bruksanvisning, men det gir oss muligheten til å bestemme hva vi skal gjøre med det vi har.
Så når du befinner deg i en korsvei, husk at du kan velge å leve det livet du ønsker, ikke det som andre forventer. Noen ganger er det å være bevisst på alternativene våre nok til å endre kursen.
Din beslutning: offer eller hovedperson?
Det store spørsmålet er: vil du være hovedpersonen i ditt liv eller bare en tilskuer? Fordi, la oss være realistiske, å klage og sørge setter ikke diamanter tilbake i posen din. Men, hva om du bestemmer deg for å bruke de som er igjen til å bygge noe fantastisk? Livet er et konstant spill av valg, og hver dag er en ny, blank side.
Så kjære leser, jeg etterlater deg med denne refleksjonen: hva vil du gjøre med diamanter du har i posen din? Vil du fortsette å sørge over dem du har mistet, eller vil du begynne å skrive en historie som er verdt å fortelle? Beslutningen ligger, som alltid, i dine hender.