Hvis du vil være virkelig lykkelig, må du først bli komfortabel med tristhet.

Livet er regelmessig uregelmessig, og selv om det er en selvmotsigelse i seg selv, er det en ting du alltid kan stole på. Ingen person er lykkelig hele tiden, og hvis verden hele tiden var en stor ball av lykke, faen, det ville være kjedelig.

 Da jeg vokste opp, lærte foreldrene mine meg alltid å se balansen i livet som en velsignelse. De lærte meg at ingenting i livet noensinne vil forbli det samme, og at livet er en konstant berg-og-dalbane med deprimerende oppturer og deprimerende nedturer. Jeg lærte at vi i virkeligheten noen ganger må sette pris på tristhet for å sette pris på lykke. Vi må gå til de forferdelige dypene i tankene våre og ikke føle annet enn fortvilelse for å virkelig sette pris på hvor godt det føles når vi føler oss på toppen av verden.

 For meg forestiller jeg meg de dagene når jeg kjører rundt i bilen min med mine beste venner og vi synger med på noen grunnleggende toppsanger med den varme vinden som børster ansiktene våre. Det er i disse øyeblikkene jeg innser den sanne størrelsen på lykken min, og jeg liker å nyte disse øyeblikkene og se tilbake på dem med glede når jeg føler meg som en dritt.

 Hvorfor er det slik? Fordi vi alle har de dagene der vi søler kaffe på den rene arbeidsskjorten vår, stubber tåen i enden av sengen, OG så må vi høre på kollegaen vår Janice vandre videre om den nye kolleksjonen hennes med middagstallerkener. Det er på dårlige dager der vi føler oss sinte, triste, frustrerte og forvirrede at tristheten kryper inn i magen og får oss til å tvile på om vi virkelig er lykkelige.

 Til syvende og sist, hvis vi følte lykke hele tiden, ville ingenting endre seg. Vi ville ikke ha de øyeblikkene når vi innser at noe ikke er riktig for oss, og vi må finne en ny vei. Kanskje hvis du ikke opplevde vanskeligheter, ville du ikke ha strevd etter noe avvikende og funnet partneren din, din nye lidenskap eller en ferdighet du aldri visste at du hadde. Kanskje du ikke ville skrike av lungene på en varm solskinnsdag til en frekk spilleliste fra nittitallet med dine beste venner.

 Jeg sier, velkommen tristheten din (og kall henne Janice), åpne døren; inviter henne inn for en stygg kopp te. Forstå hvorfor du føler deg slik, hvis det bare er en dårlig dag. Ta den oppfatningen for hva den er: bare en dårlig dag. Hvis det er en følelse som pågår og du trenger å provosere litt handling, tenk på hva som skal til for å gjøre en endring i livet ditt eller ri på bølgen og vet at det vil gå over.

 Når du har mestret bevegelsen av å være OK og kanskje til og med litt komfortabel med å være trist til tider, vil du bli mindre redd for denne følelsen. Til slutt, i stedet for å stole på at lykke er en ny forfremmelse eller nye hjul for å komme seg rundt, vil det være dagen du lager morgenkaffe og alt går etter planen. Det vil være den dagen du våkner og rer opp sengen din med lilletåen din fortsatt helt intakt, og setter pris på det faktum at Janice faktisk vil ha en samtale med deg om hennes siste blomstrete middagstallerken i begrenset opplag i stedet for å ignorere deg i gangen.

 For selv om du noen dager kan skrike med ansiktet først nedover berg-og-dalbane-rampen vi kaller livet, og du kanskje skriker av full hals og holder deg fast for harde livet, ikke glem at du er i ferd med å gå opp den rampen igjen. Og i noen få øyeblikk vil du sette pris på utsikten fra toppen og hvor vakker den er.

 Når du vet hva du vet nå, vil du møte neste nedstigning med å holde fast, motstå, eller vil du gi slipp og invitere det ukjente, selv om du er litt redd?

Abonner på gratis ukentlige horoskop

Fiskene Gemini Jomfru Kreft Leo Skorpionen Skytten Steinbukken Tyren Vågen Vannmannen Væren