Innholdsfortegnelse
Følg Patricia Alegsa på Pinterest!
Noen ganger gjør vi ting med de beste hensikter. Vi ønsker å være ansvarlige, hjelpe, ta vare på andre eller vise at vi klarer alt. Likevel garanterer ikke en god intensjon et godt resultat.
En vane som virker sunn, kan bli en kilde til stress når den praktiseres uten måtehold. På samme måte kan en vennlig gest invadere en annen persons rom dersom vi ikke først spør hva vedkommende trenger.
Nøkkelen er ikke å slutte å være snill, disiplinert eller generøs. Det handler om å se på sammenhengen, respektere grenser og akseptere at ikke alle mennesker tar imot hjelp på samme måte.
Atferdene nedenfor er ikke negative i seg selv. Problemet oppstår når de blir rigide, overdrevne eller frakoblet dine reelle behov.
Disse vanene har ett problem til felles: De gjør en nyttig atferd om til en rigid regel. Balansen oppstår ofte når du kan tilpasse deg, hvile og endre strategi uten å føle skyld.
Vennlighet trenger også sensitivitet. Før du griper inn, er det lurt å spørre i stedet for å anta. Disse hverdagslige eksemplene, inspirert av erfaringer delt av internettbrukere, viser hvordan en velment gest kan få motsatt effekt.
Du trenger ikke analysere hver eneste gest tvangsmessig. Det holder å legge inn en kort pause før du handler. Spør deg selv: «Ba denne personen om min hjelp?», «Kan jeg spørre først?» og «Respekterer jeg svaret?».
Det er også lurt å gå gjennom dine egne vaner. Hvis en atferd gjør deg utslitt, skyldbetynget eller engstelig, trenger du kanskje å justere den. Å være disiplinert betyr ikke å behandle deg selv hardt. Å være generøs krever heller ikke at du er tilgjengelig hele tiden.
En praktisk regel er å tilby uten å påtvinge, lytte uten å forhøre og ta vare på uten å kontrollere. Du kan si nei. Du kan akseptere en annens nei. Og du kan endre en vane selv om du i mange år har sett på den som positiv.
For å begynne med små skritt kan disse enkle egenomsorgsvanene for å lindre daglig stress hjelpe deg med å finne tilbake til balansen uten å legge flere krav til rutinen din.
Den sunneste vennligheten oppstår ikke av å fylle en perfekt rolle. Den oppstår av oppmerksomhet, respekt og evnen til å erkjenne at hver person trenger noe forskjellig. Også du. 🌿
En vane som virker sunn, kan bli en kilde til stress når den praktiseres uten måtehold. På samme måte kan en vennlig gest invadere en annen persons rom dersom vi ikke først spør hva vedkommende trenger.
Nøkkelen er ikke å slutte å være snill, disiplinert eller generøs. Det handler om å se på sammenhengen, respektere grenser og akseptere at ikke alle mennesker tar imot hjelp på samme måte.
14 sunne vaner som kan bli skadelige
Atferdene nedenfor er ikke negative i seg selv. Problemet oppstår når de blir rigide, overdrevne eller frakoblet dine reelle behov.
- Å søke perfeksjon i alt
Å ville gjøre ting bra kan motivere deg. Men å kreve feilfrie resultater hele tiden fører ofte til frustrasjon, frykt for å gjøre feil og en vedvarende følelse av ikke å strekke til.
Perfeksjonisme kan også få deg til å utsette ting. Hvis du føler at du aldri er klar, fullfører du kanskje ikke det du begynner på. Et sunnere mål er å sikte mot et godt nok resultat, lære og justere underveis. - Å jobbe overtid som en vane
Å bli litt lenger for å løse noe akutt er noe annet enn å gjøre hver arbeidsdag til et endeløst kappløp. Å jobbe uten grenser kan påvirke hvilen, relasjonene dine og evnen til å konsentrere deg.
Å alltid være opptatt betyr ikke at du er mer produktiv. Noen ganger viser det bare at du trenger å omorganisere prioriteringene dine. Hvis du synes det er vanskelig å stoppe opp, kan det også hjelpe å lese hvorfor det å alltid være opptatt skader velværet ditt, og hvordan du kan lære å stoppe. - Å stå opp altfor tidlig for å føle seg produktiv
Å stå opp tidlig kan gi deg ro, men det er ikke en universell oppskrift. Hvis du reduserer søvntimene dine for å få det til, ender du sannsynligvis opp mer irritabel, sliten eller ukonsentrert.
Du trenger ikke kopiere en annens rutine. Legg merke til når du har mest energi, og beskytt en tilstrekkelig god hvile. Produktivitet som ødelegger søvnen din, blir dyrt i lengden. - Å fjerne alt fett fra kostholdet
I lang tid ble fett fremstilt som noe man måtte unngå fullstendig. Likevel finnes det ulike typer fett, og noen av dem inngår i et balansert kosthold.
Det er ikke lurt å kutte ut hele matvaregrupper basert på generelle råd på internett. Hvis du har spørsmål, helsetilstander eller spesifikke behov, bør du rådføre deg med en fagperson innen ernæring eller medisin som kan veilede deg individuelt. - Å trene hver dag uten å hvile
Å bevege kroppen forbedrer humøret og styrker helsen. Likevel er hvile også en del av treningen. Intens trening uten restitusjon kan bidra til utmattelse, vedvarende smerter eller skader.
Varier intensiteten, og vær oppmerksom på kroppens signaler. En hviledag visker ikke ut fremgangen din. Mange ganger vil restitusjon gjøre det mulig å komme tilbake med mer energi. - Å lese nyheter hele tiden for å være oppdatert
Det er nyttig å holde seg informert. Å sjekke overskrifter hvert fåtall minutter kan holde deg i en permanent beredskapstilstand, særlig når tragedier, konflikter og usikkerhet dominerer.
Velg ett eller to tidspunkt om dagen for å se på pålitelige kilder. Unngå å gjøre det rett før du legger deg. Å være informert krever ikke at du uten stans eksponerer deg for alt som skjer i verden. - Å sjekke jobbmeldinger utenfor arbeidstid
Å svare på en e-post om kvelden kan virke som et tegn på engasjement. Når det blir en vane, visker det ut grensen mellom jobben og privatlivet ditt.
Hvis jobben din tillater det, slå av varsler når arbeidsdagen er over, og kommuniser tydelig når du er tilgjengelig. Å hvile er ikke det samme som å forsømme ansvaret ditt. Det er å hente inn energien du trenger for å håndtere det bedre. - Å rydde og organisere på en tvangsmessig måte
Et ryddig rom kan gi ro. Problemet begynner når enhver gjenstand som ikke ligger på rett plass, gir deg intenst ubehag, eller når ryddingen forstyrrer aktivitetene dine, hvilen din og relasjonene dine.
Spør deg selv om du rydder fordi du ønsker det, eller fordi du føler at noe forferdelig vil skje hvis du ikke gjør det. Hvis atferden skaper lidelse eller er vanskelig å kontrollere, kan det være til hjelp å søke profesjonell veiledning. - Å spare så mye at du aldri nyter pengene dine
Å ha et nødfond og planlegge utgiftene gir trygghet. Men å alltid nekte deg selv rimelige opplevelser, selv når du har råd til dem, kan redusere livskvaliteten din.
Prøv å sette av et beløp i budsjettet til ting du nyter. Det trenger ikke være en stor utgift. Det kan være en tur ut, en bok eller en liten luksus. Å ta vare på fremtiden krever ikke at du straffer nåtiden din. - Å ikke ta ferie for å vise dedikasjon
Å gi avkall på hvile kan se ut som en ansvarlig handling. I virkeligheten reduserer det ofte kreativiteten, tålmodigheten og evnen til å løse problemer når man jobber lenge uten pauser.
Du trenger ikke reise langt for å koble av. Du kan også sette av dager uten jobbforpliktelser, bytte omgivelser eller ta opp igjen aktiviteter som gjør deg godt. - Å alltid si ja for ikke å skuffe
Å godta enhver forespørsel kan få deg til å føle deg nyttig, men det kan også gjøre deg utslitt og bitter. Når du sier ja mens du egentlig ønsker å si nei, gir du bort tid og energi du kanskje ikke har.
Øv på enkle svar: «Jeg kan ikke i dag», «Jeg trenger å tenke på det» eller «Jeg kan hjelpe deg en annen dag». Å sette grenser gjør deg ikke til et dårlig menneske. Hvis du vil gå dypere inn i dette, kan disse trinnene for å sette grenser og avgjøre når du bør ta avstand fra noen veilede deg. - Å alltid prioritere andres behov
Det er verdifullt å ta vare på dem du er glad i. Å systematisk sette deg selv sist kan føre til følelsesmessig utmattelse og bitterhet, til og med overfor mennesker som aldri ba deg om så mye.
Før du tilbyr hjelp, spør deg selv: «Har jeg energien, tiden og ønsket om å gjøre dette?». Å ta vare på deg selv beskytter også relasjonene dine, fordi det lar deg gi ut fra et valg og ikke en plikt. - Å måle alle sider av livet ditt med apper
Å registrere skritt, søvn, produktivitet, vann eller kalorier kan gi deg nyttig informasjon. Men hvis et tall avgjør humøret ditt eller hindrer deg i å nyte livet, har verktøyet begynt å kontrollere deg.
Prøv å la være å registrere alt i noen dager. Legg merke til hvordan du føler deg, ikke bare hva skjermen viser. Velværet ditt får ikke fullt plass i en graf. - Å praktisere periodisk faste uten riktig veiledning
At en praksis er populær, betyr ikke at den passer for alle. Behovene varierer etter alder, helse, fysisk aktivitet, medisiner og andre personlige faktorer.
Ikke kopier en kostholdsplan bare fordi den fungerte for noen på sosiale medier. Ved enhver tvil bør du rådføre deg med en kvalifisert fagperson. Å lytte til kroppen din innebærer også å be om råd når du trenger det.
Disse vanene har ett problem til felles: De gjør en nyttig atferd om til en rigid regel. Balansen oppstår ofte når du kan tilpasse deg, hvile og endre strategi uten å føle skyld.
30 vennlige gester som kan oppleves som ubehagelige
Vennlighet trenger også sensitivitet. Før du griper inn, er det lurt å spørre i stedet for å anta. Disse hverdagslige eksemplene, inspirert av erfaringer delt av internettbrukere, viser hvordan en velment gest kan få motsatt effekt.
- Å holde døren åpen når den andre personen fortsatt er langt unna
Gesten virker høflig, men den kan få den andre personen til å føle seg nødt til å løpe. Hvis avstanden er stor, fortsett naturlig på veien din. Det går helt fint. - Å insistere på at noen skal fortelle deg hva som er galt
Hvis du legger merke til at en person er alvorlig og vedkommende svarer at alt er bra, kan du la personen vite at du er tilgjengelig. Respekter deretter stillheten. Å spørre igjen og igjen kan øke ubehaget.
En nyttig setning kan være: «Du trenger ikke snakke nå, men du kan regne med meg hvis du trenger det senere». Det åpner en dør uten å presse noen til å gå gjennom den. - Å avvise alle komplimenter av beskjedenhet
Når noen anerkjenner arbeidet ditt og du svarer «det var ingenting» eller «hvem som helst kunne gjort det», tror du kanskje at du er ydmyk. Likevel kan du også nedvurdere innsatsen din og den andres anerkjennelse.
Prøv å bare si «takk». Å ta imot et kompliment gjør deg ikke arrogant. Å anerkjenne egne kvaliteter er en del av sunn selvfølelse. - Å gi helseråd som ingen har bedt om
Den som lever med en kronisk sykdom eller går gjennom en følelsesmessig vanskelig periode, har sannsynligvis allerede hørt råd om vann, vitaminer, yoga, hvile eller trening.
Selv om du ønsker å hjelpe, bør du unngå å anbefale behandlinger uten å kjenne situasjonen. Det er bedre å spørre: «Vil du at jeg skal lytte, eller foretrekker du at vi tenker på noen muligheter sammen?». Å lytte er ofte mer respektfullt enn å tilby en automatisk løsning. - Å kommentere hvert nys
Å si «prosit» én gang er en hyggelig gest. Å gjenta det ved det fjerde, femte eller tiende nyset kan avbryte samtalen og gjøre en situasjon som allerede er ubehagelig, enda mer synlig. - Å beklage at du banner som om den andre personen er altfor uskyldig
Det er fint å tilpasse språket til situasjonen. Men en overdreven unnskyldning, ledsaget av et nedlatende blikk, kan virke merkelig. Hvis du mener at du gikk for langt, holder det med en kort unnskyldning. - Å bruke navnet til noen for mye i en samtale
Å nevne navnet skaper nærhet, men å gjenta det i hver setning kan høres kunstig eller manipulerende ut. Snakk naturlig. Du trenger ikke gjøre en kommunikasjonsteknikk om til en rigid formel. - Å gi telefonen til en annen person uten å spørre
Kanskje ringte du et familiemedlem, og plutselig gir vedkommende telefonen til en annen person slik at dere kan hilse. Selv om intensjonen er å inkludere den andre, kan det plassere dere begge i en samtale ingen av dere forventet.
Før du gir videre telefonen, spør om begge personene ønsker å snakke. - Å tvinge fram en positiv holdning
Setninger som «ikke tenk negativt» eller «alt skjer av en grunn» kan ugyldiggjøre en reell smerte. Optimisme handler ikke om å late som om problemer ikke finnes.
Du kan være mer støttende ved å si: «Jeg forstår at dette påvirker deg». Bekreft først følelsen. Deretter kan dere, dersom personen ønsker det, se etter alternativer. Hvis du vil lære mer, kan du se disse praktiske strategiene for å håndtere følelser. - Å hilse på eller være snill bare mot dem du synes er attraktive
Det er ikke høflighet, men selektiv behandling. God oppførsel viser seg i måten du behandler alle mennesker på, ikke bare dem som vekker interessen din. - Å presse gjester til å spise eller drikke
Å tilby noe er vennlig. Å insistere til personen sier ja, kan få vedkommende til å føle skyld eller press. Det kan finnes mange grunner til å takke nei til mat eller drikke, og ingen behøver å forklare dem.
Tilby én gang, og ta rolig imot et nei. - Å ta med mat uten å spørre
En kulinarisk overraskelse virker sjarmerende, men personen kan ha allergier, begrensninger, andre planer eller ganske enkelt ikke ønske den maten. Å spørre først ødelegger ikke gesten; det gjør den mer hensynsfull. - Å organisere det sosiale livet til noen som nettopp har flyttet
Å introdusere kontakter kan hjelpe, men ikke alle ønsker umiddelbart å møte fetteren til en venn, en frisør eller en tidligere kollega som bor i nærheten.
I stedet for å gi bort kontaktopplysningene uten tillatelse, spør: «Jeg kjenner noen i det området, vil du at jeg skal sette dere i kontakt?». - Å påtvinge hjelp uten å vente på et svar
Å ta en eske ut av hendene på noen mens du sier «la meg hjelpe deg», invaderer rommet deres. Kanskje kan personen bære den, har en bestemt måte å gjøre det på eller rett og slett ikke vil ha hjelp.
Spør først, og vent på svaret. Å hjelpe betyr også å akseptere et nei. - Å fortelle en kvinne at hun ser bedre ut uten sminke
Det kan høres ut som et kompliment, men det innebærer også at utseendet hennes trenger din vurdering. Mange bruker sminke for kreativitet, moro eller personlig preferanse, ikke fordi de føler seg dårlige med ansiktet sitt.
Unngå å fortelle andre hvor mye sminke de burde bruke. Et respektfullt kompliment trenger ikke kritisere ett valg for å rose et annet. - Å stadig spørre om noen har det bra
Å vise bekymring er verdifullt. Å gjenta spørsmålet kan få personen til å føle seg overvåket eller presset. Spør én gang, tilby at du er der, og gi rom. - Å svare på en beslutning med et insisterende «er du sikker?»
Noen ganger stiller vi det spørsmålet for å forsikre oss om at den andre er fornøyd. Likevel kan det vekke usikkerhet eller formidle at vi ikke stoler på personens vurderingsevne.
Hvis noen allerede har sagt at de vil ha pizza, ikke ønsker å gå ut eller foretrekker et bestemt alternativ, så aksepter svaret. Hvis du virkelig trenger å bekrefte det, gjør det bare én gang og uten en dømmende tone. - Å insistere på å betale etter at den andre personen har sagt nei
Å spandere kan være generøst. Å gjøre betalingen til en diskusjon er det ikke lenger. Du kan tilby én gang, og hvis svaret er nei, foreslå å dele regningen eller la den andre personen spandere neste gang. - Å svare på et problem utelukkende med religiøse eller spirituelle fraser
Bønn og spiritualitet kan gi trøst til mange. Likevel kan det føles utilstrekkelig å bare si «be, så vil alt løse seg» når noen trenger å bli lyttet til, få selskap eller konkret hjelp.
Du kan dele troen din dersom det finnes tillit, men la den følges av nærvær og respekt. I tillegg til en bønn kan du spørre hva du kan gjøre. - Å ta på skulderen for å vise støtte
En lett berøring kan være vennlig for noen og ubehagelig for andre. Relasjonen, sammenhengen og personlige erfaringer har mye å si.
Hvis det ikke finnes tillit, tilby støtte med ord og unngå å anta at fysisk kontakt vil bli godt mottatt. - Å følge opp for mye for å tilby god service
En oppmerksom ansatt kan forbedre en opplevelse. Men å spørre hvert minutt om alt er bra, sende for mange meldinger eller insistere etter å ha fått et svar, skaper press.
God service vet også når den skal trekke seg tilbake og gi rom. - Å gi for mange komplimenter
Et oppriktig kompliment kan lyse opp dagen. En rekke kommentarer om kroppen, klærne eller utseendet kan oppleves ubehagelig, særlig dersom det ikke finnes tillit.
Legg merke til personens reaksjon, og unngå å gjøre komplimentet til en konstant vurdering. Mindre kan være mer. - Å be andre om å smile
Å si «smil!» forbedrer sjelden humøret. Alle har rett til å uttrykke sin følelsesmessige tilstand uten å måtte fremstå behagelige for andre.
Hvis du er bekymret for noen, spør respektfullt hvordan personen har det. Ikke krev at vedkommende endrer ansiktsuttrykk. - Å spørre offentlig hvorfor noen er opprørt
Å eksponere en følelse foran andre kan øke skammen eller spenningen. Hvis du ønsker å hjelpe, finn et privat øyeblikk og spør uten å presse.
Diskresjon kan være en svært kraftfull form for omsorg. - Å tilskrive akne utelukkende mangel på vann
Å anbefale å drikke vann kan virke uskyldig, men det forenkler en situasjon som kan ha mange årsaker. Dessuten får personen sannsynligvis allerede nok kommentarer om huden sin.
Unngå å mene noe om fysisk utseende eller å gi improviserte medisinske forklaringer. Hvis noen ønsker råd, kan de oppsøke en passende faglig vurdering. - Å gjøre den siste delte biten til en endeløs forhandling
Når det bare er én porsjon igjen, er det vanlig at alle sier at de ikke vil ha den av høflighet. Hvis noen tilbyr deg den siste biten og du har lyst på den, kan du ta imot uten å starte en lang utveksling av avslag.
Høflighet trenger ikke bli en sosial prøve. - Å mene eller bestemme på vegne av alle for at gruppen skal komme videre
Det hjelper å ta initiativ. Men å alltid ta beslutningene kan hindre andre i å uttrykke sine preferanser. Før du velger for gruppen, gi alternativer og lytt.
Det motsatte skjer også: Å alltid svare «det spiller ingen rolle for meg» tvinger andre til å bestemme. Å delta ærlig gjør det lettere å komme til enighet. - Å tvinge barn til å gi klemmer
Å be et barn om å klemme et familiemedlem kan virke som en lærdom i høflighet, men det ignorerer også barnets kroppslige grenser. Det er bedre å la barnet hilse med hånden, smile eller velge en annen måte å vise hengivenhet på.
Å lære at det kan si nei til fysisk kontakt, er en viktig lekse. Voksne bør ikke ta et slikt avslag som en personlig fornærmelse. - Å gi bort et kjæledyr som overraskelse
Et kjæledyr innebærer tid, penger, plass, omsorg og en forpliktelse som varer i mange år. Selv om gesten virker søt, er kanskje ikke personen klar eller har de nødvendige forutsetningene.
Gi aldri bort et dyr uten å snakke om det på forhånd. Beslutningen må være bevisst og ta hensyn til både menneskets og dyrets velvære. - Å slippe noen fram i trafikken når det ikke er riktig
Å slippe fram noen virker vennlig, men å ignorere reglene kan forvirre andre sjåfører og skape en farlig situasjon. Hvis noen andre har forkjørsrett, oppfør deg forutsigbart og følg reglene.
Når du kjører, er sikkerhet viktigere enn improvisert høflighet.
Slik kan du være snill uten å glemme dine egne grenser
Du trenger ikke analysere hver eneste gest tvangsmessig. Det holder å legge inn en kort pause før du handler. Spør deg selv: «Ba denne personen om min hjelp?», «Kan jeg spørre først?» og «Respekterer jeg svaret?».
Det er også lurt å gå gjennom dine egne vaner. Hvis en atferd gjør deg utslitt, skyldbetynget eller engstelig, trenger du kanskje å justere den. Å være disiplinert betyr ikke å behandle deg selv hardt. Å være generøs krever heller ikke at du er tilgjengelig hele tiden.
En praktisk regel er å tilby uten å påtvinge, lytte uten å forhøre og ta vare på uten å kontrollere. Du kan si nei. Du kan akseptere en annens nei. Og du kan endre en vane selv om du i mange år har sett på den som positiv.
For å begynne med små skritt kan disse enkle egenomsorgsvanene for å lindre daglig stress hjelpe deg med å finne tilbake til balansen uten å legge flere krav til rutinen din.
Den sunneste vennligheten oppstår ikke av å fylle en perfekt rolle. Den oppstår av oppmerksomhet, respekt og evnen til å erkjenne at hver person trenger noe forskjellig. Også du. 🌿
