Hvis du har kommet hit, er det mulig at du ser på deg selv som en utålmodig person, eller at du lever sammen med noen som har svært vanskelig for å vente.


Utålmodighet kan føre til søvnvansker, konsentrasjonsproblemer og krangler med partneren, familien eller kollegaene. Den kan også få deg til å begynne på mange oppgaver samtidig uten å fullføre noen av dem. Deretter kommer frustrasjonen og den ubehagelige følelsen av at du ikke har gjort nok.


Siden du sannsynligvis ikke ønsker en endeløs introduksjon, går vi rett til saken. 🙂



Hvordan utålmodighet viser seg i hverdagen


Utålmodighet kommer ikke til uttrykk på én eneste måte. Noen snakker raskere, avbryter eller blir irritert over enhver forsinkelse. Andre virker rolige, men lever med et konstant indre press.



  1. Behov for å kontrollere alt. Du ønsker at omstendighetene, timeplanene og til og med andres reaksjoner skal samsvare med planene dine. Problemet er at det er umulig å kontrollere alt som skjer. Å forsøke kan skape angst, spenning og ubehag.

  2. Lav toleranse for frustrasjon. Du trenger å se resultater så snart som mulig. Hvis noe tar lengre tid enn forventet, kan du tenke at det går galt, eller at du kaster bort tiden. Denne hasten tar fra deg roen og gjør det vanskelig å verdsette de små fremskrittene.

  3. Foregripende angst. Sinnet ditt løper foran og bygger opp mulige problemer. Du tenker på samtaler som ennå ikke har funnet sted, forestiller deg forsinkelser eller frykter negative resultater. Mange av disse situasjonene skjer kanskje aldri, men kroppen din reagerer som om de var virkelige.

  4. Vanskeligheter med å håndtere tiden. Når alt virker presserende, blir det vanskelig å sette prioriteringer. Du kan fylle opp dagen med forpliktelser, stadig bytte oppgave eller gå glipp av muligheter fordi du handler uten å stoppe opp og vurdere situasjonen.


Denne følelsen av å ha for mye å gjøre på altfor kort tid øker stresset. Hvis dette skjer ofte, kan det også være nyttig å lese 10 metoder mot stress i det moderne livet.



Hva som ligger bak en utålmodig person


Bak utålmodighet ligger det ofte noe mer enn et dårlig humør. Det kan være frykt for å miste tid, et behov for visshet, perfeksjonisme, tretthet eller vanskeligheter med å tåle det du ikke har kontroll over.


Dagens vaner spiller også inn. Vi har blitt vant til raske svar, umiddelbare leveringer og konstant stimulering. Derfor kan en kø, en ubesvart melding eller en side som bruker lang tid på å laste, føles langt mer irriterende enn det egentlig er.


Legg merke til hva som skjer like før du blir utålmodig. Kanskje har du vært våken i flere timer uten å hvile. Kanskje har du påtatt deg flere forpliktelser enn du kan holde. Eller kanskje vekker ventingen frykten for at noe skal gå galt. Når du kjenner igjen årsaken, kan du reagere på en mer bevisst måte.



Når utålmodighet kan være nyttig, og når den blir et problem


Utålmodighet er ikke alltid negativt. I enkelte situasjoner kan den få deg til å handle, ta en beslutning eller raskt løse et problem. Denne energien kan også hjelpe deg med å oppdage at noe trenger å forandre seg.


Problemet oppstår når hastverket blir konstant og begynner å påvirke ulike områder av livet ditt. Ingenting virker tilstrekkelig, resultatene kommer aldri så raskt som du ønsker, og mennesker reagerer ikke slik du forventer. Da oppstår sinne, angst og skuffelse.


Ønsket om umiddelbare resultater kan få deg til å gi opp verdifulle prosesser for tidlig. Dette skjer på jobb, i læring, med sunne vaner og også i relasjoner. Ikke alt som er viktig, gir synlige tegn i løpet av de første dagene.


I hvilke situasjoner viser utålmodigheten din seg sterkest? Legger du merke til et mønster som gjentar seg?


Hvis tankene dine ofte løper foran til negative scenarioer, anbefaler jeg at du supplerer denne lesningen med Hvordan overvinne frykten for fremtiden: nåtidens kraft.



Hvordan kontrollere utålmodighet og finne tilbake til roen


Å lære å håndtere utålmodighet er en gradvis prosess. Og ja, paradoksalt nok krever det at du er tålmodig med deg selv. Du trenger ikke å endre personligheten din. Målet er å gjenkjenne hastverket før det styrer beslutningene dine.



  1. Øv på oppmerksomt nærvær. Mindfulness kan hjelpe deg med å vende tilbake til nåtiden og skape avstand til foregripende tanker. Du kan begynne med korte lydopptak som finnes på musikk- eller videoplattformer. Du trenger ikke å tømme hodet: det holder å observere det du føler og forsiktig vende tilbake til pusten.

  2. Bruk langsommere pust. Når du merker spenning, pust inn på en behagelig måte og prøv å la utpusten være litt lengre. Du kan for eksempel puste inn i fem sekunder og puste ut i åtte, fem eller seks ganger. Ikke press rytmen; hvis du blir svimmel eller det føles ubehagelig, pust normalt.

  3. Sett realistiske mål. Del målene dine inn i små og konkrete trinn. I stedet for å kreve av deg selv at du skal «gjøre ferdig alt i dag», velg én mulig handling: svar på tre meldinger, rydd ett rom eller jobb i tjue minutter uten avbrytelser. Synlige fremskritt reduserer angsten knyttet til sluttresultatet.

  4. Øv på aktiv tålmodighet. Å akseptere at noe tar tid, betyr ikke at du må forbli passiv. Du kan bruke ventetiden til å lese, gå en tur, høre på musikk, stelle plantene dine eller lære en ferdighet. Å spille et instrument, synge eller øve på muntlig presentasjon er nyttige eksempler. Det viktigste er at ventingen ikke blir sentrum for oppmerksomheten din.

  5. Utvikle en avslapningsrutine. Yoga, meditasjon, en rolig gåtur eller noen minutter med langsom pust kan hjelpe deg. Velg en enkel praksis som du klarer å opprettholde. Ti minutter daglig er ofte mer realistisk enn en lang økt som du slutter med etter noen få dager.

  6. Identifiser de automatiske tankene dine. Skriv ned hva du tenker når du blir utålmodig, hvilken situasjon som utløste tanken og hvilken følelse som oppstod. For eksempel: «Hvis personen ikke svarer nå, er noe galt.» Prøv deretter et mer balansert alternativ: «Jeg kjenner ikke grunnen til forsinkelsen, og jeg kan vente før jeg trekker konklusjoner.»



En fireukersplan for å arbeide med utålmodighet


Det finnes ingen formel som garanterer en fullstendig endring på én måned, men fire uker kan hjelpe deg med å begynne på en ny vane.



  • Første uke: legg merke til når hastverket oppstår, og noter tankene dine.

  • Andre uke: øv noen minutter på pust eller oppmerksomt nærvær hver dag.

  • Tredje uke: del opp oppgavene dine og velg realistiske prioriteringer.

  • Fjerde uke: øv på å vente bevisst i små situasjoner, uten å distrahere deg selv eller reagere umiddelbart.


På slutten av hver uke kan du spørre deg selv hva som fungerte, hva som var vanskelig, og hvilken justering du trenger. Ikke mål fremgangen ut fra et totalt fravær av utålmodighet, men ut fra evnen din til å oppdage den og velge hvordan du vil reagere.



Når det er lurt å søke psykologisk hjelp


Hvis du ikke merker noen endring etter fire eller fem uker, eller hvis angst og irritabilitet påvirker hvilen, arbeidet eller relasjonene dine, bør du vurdere å snakke med en fagperson innen psykisk helse.


En psykolog kan hjelpe deg med å forstå hva som opprettholder dette hastverket, og utvikle verktøy som er tilpasset situasjonen din. Kognitive atferdsbaserte tilnærminger, blant andre, arbeider ofte med automatiske tanker, følelser og atferd som opprettholder problemet.


Du kan fordype deg videre med 10 effektive råd for å overvinne angst og nervøsitet.


Du trenger ikke å slutte å ønske å komme videre. Du trenger bare å lære å gjøre det uten å leve i et permanent kappløp.