Innholdsfortegnelse
- Myte 1: Å gå i terapi er å betale noen for å høre på deg
- Myte 2: Bare mennesker som er «gale» eller har opplevd noe ekstremt går i terapi
- Myte 3: Å snakke med en venn eller et familiemedlem er bedre enn å gå i terapi
- Myte 4: Terapi er for mennesker som er psykisk svake
- Myte 5: Terapi er for dyrt til å gå i
- Myte 6: Terapi er bare for bestemte personer eller sosiale grupper
- Hvordan vite om terapi kan hjelpe deg
- Terapi som et rom for personlig vekst
Følg Patricia Alegsa på Pinterest!
Det er tydelig at psykologisk terapi i dag har større sosial aksept enn for ti år siden. Likevel sirkulerer det fortsatt mange myter som gjør at noen tviler, utsetter eller til og med skammer seg over å be om hjelp.
Og dette er viktig: å gå i terapi betyr ikke at du mislykkes. Det betyr at du søker verktøy for å forstå deg selv bedre, sortere det du føler og ta beslutninger med større klarhet.
Her finner du seks vanlige myter om terapi, sammen med et mer realistisk og menneskelig blikk. Poenget er ikke å overbevise deg med tvang, men å hjelpe deg med å se denne muligheten med mindre frykt og mer informasjon. 🌿
Myte 1: Å gå i terapi er å betale noen for å høre på deg
Dette er en av de vanligste mytene. Mange tror at en terapisamtale ganske enkelt er å sette seg ned og snakke mens noen lytter stille.
Virkeligheten er annerledes. En terapeut lytter ikke bare. Vedkommende ser også etter mønstre, stiller spørsmål, hjelper deg med å sortere tanker og kan støtte deg i å finne nye måter å håndtere det du står i på.
Å snakke med en kvalifisert og objektiv fagperson kan gi deg et annet perspektiv. Noen ganger, når du står midt i problemet, føles alt kaotisk. Terapi kan hjelpe deg med å skille mellom følelser, tanker og fakta.
For eksempel kan du kanskje komme og si: «Jeg forstår ikke hvorfor jeg alltid ender opp utmattet i relasjonene mine». I terapi kan du begynne å oppdage om du synes det er vanskelig å sette grenser, om du gjentar relasjoner som skader deg, eller om du bærer ansvar som ikke egentlig er ditt.
Myte 2: Bare mennesker som er «gale» eller har opplevd noe ekstremt går i terapi
Denne ideen har gjort mye skade. Å gå i terapi er ikke det samme som å være «gal», og du trenger heller ikke å være helt på bunnen for å be om hjelp.
Noen begynner i terapi etter et traume, et tap, et brudd eller en sterk krise. Men mange andre går fordi de vil bli bedre kjent med seg selv, styrke selvfølelsen, håndtere stress, ta viktige beslutninger eller komme seg gjennom en periode med endring.
Du kan også gå i terapi selv om «alt ser bra ut» utenfra. Kanskje har du jobb, partner, venner, og likevel kjenner du på angst, tomhet, skyld eller emosjonell utmattelse. Det fortjener også oppmerksomhet.
Hvis du er i en periode der du føler at du trenger å skifte kurs, kan det også hjelpe å lese 5 tydelige tegn på at du trenger å begynne på nytt i livet ditt.
Myte 3: Å snakke med en venn eller et familiemedlem er bedre enn å gå i terapi
Venner og familie kan være et fantastisk støttenettverk. Noen ganger kan en ærlig samtale med noen som er glad i deg, lindre veldig mye.
Men de har ikke samme rolle som en terapeut. Nære personer har ofte egne følelser, meninger og forventninger til deg. De kan gi råd ut fra kjærlighet, ja, men også ut fra sin frykt, sine erfaringer eller sine egne sår.
En fagperson kan derimot tilby et mer nøytralt rom. Vedkommende er ikke der for å dømme deg, gjøre deg til lags eller si det familien ønsker å høre. Målet er å hjelpe deg med å forstå det som skjer med deg og følge deg i prosessen.
Terapi erstatter ikke de som står deg nær. Den kan snarere hjelpe deg med å få et bedre forhold til dem, kommunisere tydeligere og forstå hva du trenger i hver relasjon.
Hvis dette temaet berører dine personlige relasjoner, kan denne artikkelen om råd for å unngå konflikter og forbedre relasjonene dine gi deg praktiske ideer til hverdagen.
Myte 4: Terapi er for mennesker som er psykisk svake
Å be om hjelp gjør deg ikke svak. Tvert imot krever det ofte mot å innrømme at noe gjør vondt, at noe gjentar seg, eller at du ikke lenger klarer alt alene.
Emosjonell styrke handler ikke om å holde ut uten å føle. Det handler heller ikke om å smile mens du bryter sammen innvendig. Den virkelige styrken begynner når du kan se på deg selv med ærlighet.
Å gå i terapi kan være en dyp handling av selvinnsikt. Det lar deg identifisere behov, se nærmere på overbevisninger, forstå reaksjonene dine og lære verktøy for å ta bedre vare på deg selv.
I tillegg kan det å be om hjelp i tide forhindre at visse plager hoper seg opp. Du trenger ikke vente til du er på bristepunktet før du gjør noe for deg selv.
Hvis det er vanskelig for deg å gi deg selv lov til å ta vare på deg selv, kan det kanskje hjelpe å fordype deg i hvordan du kan bygge selvkjærlighet uten skyld og skam.
Myte 5: Terapi er for dyrt til å gå i
Det er sant at terapi kan ha en betydelig kostnad, og ikke alle har samme tilgang. Å benekte det ville være lite realistisk.
Men det finnes også flere alternativer enn mange er klar over. På noen steder finnes det lokale sentre, universiteter med veiledet behandling, offentlige tjenester, stiftelser, psykiske helsetilbud, nettterapi eller fagpersoner med tilpassede honorarer.
Hvis du har helseforsikring, kan det hende du har delvis dekning eller lavere egenandel. Hvis du ikke har det, kan du likevel undersøke rimelige alternativer der du bor.
En god idé er å skrive en liste over muligheter:
- undersøke psykiske helsetilbud i nærheten;
- spørre om psykologhjelp ved universiteter;
- lete etter terapeuter som tilbyr digital oppfølging;
- sjekke om det finnes gratis eller rimelige programmer;
- spørre tydelig om honorarer før du starter.
Det første alternativet er ikke alltid det riktige, men å søke informasjon kan åpne dører du ikke så før.
Myte 6: Terapi er bare for bestemte personer eller sosiale grupper
I lang tid viste mediene et veldig begrenset bilde av terapi: elegante kontorer, pasienter med en bestemt økonomisk bakgrunn og terapeuter med en svært lik profil.
Men emosjonell helse tilhører ikke én eneste gruppe. Terapi er for alle som trenger psykologisk støtte, uansett etnisk, kulturell eller rasemessig bakgrunn, alder, kjønn, legning, religion eller økonomisk situasjon.
Det finnes også terapeuter med ulike tilnærminger, erfaringer og kulturell sensitivitet. Å finne noen du føler deg forstått av, kan ta tid, og det er helt greit. Den terapeutiske relasjonen betyr noe.
Hvis en opplevelse ikke føltes god, betyr ikke det at terapi «ikke fungerer». Noen ganger betyr det at du trenger en annen fagperson, en annen tilnærming eller en annen takt.
Hvordan vite om terapi kan hjelpe deg
Du trenger ikke ha alle svarene før du begynner. Faktisk kommer mange til terapi nettopp fordi de ikke vet hvor de skal starte.
Det kan være et godt alternativ hvis du føler at du gjentar de samme problemene, hvis du sliter med å sove på grunn av bekymringer, hvis du blir sterkt påvirket av andres mening, hvis du lever med hyppig angst eller hvis du synes det er vanskelig å sette grenser.
Det kan også hjelpe hvis du står i et brudd, et sorgarbeid, en jobbkrise, en familiekonflikt eller en periode med mye usikkerhet.
Når angsten blir for tung, kan du også supplere letingen din med ressurser som effektive råd for å overvinne angst og uro. De erstatter ikke en profesjonell prosess, men kan gi deg en første lettelse.
Terapi som et rom for personlig vekst
Ut fra mitt perspektiv som psykolog og astrolog, mener jeg at terapi kan være et veldig verdifullt rom for å vokse, lege og forstå ditt indre liv bedre.
Det trenger ikke være et kaldt eller skremmende sted. Det kan være et rom der du tillater deg å si det du tier om, gråte over det du holder oppe, rydde opp i det som gjør vondt og erkjenne det du trenger.
Terapi lover ikke et perfekt liv. Men den kan hjelpe deg med å leve mer bevisst, behandle deg selv med mer respekt og velge med mindre frykt.
Hvis du tenker på å starte en prosess, søk informasjon, spør, sammenlign alternativer og legg merke til hvordan du føler deg. Din emosjonelle velvære fortjener oppmerksomhet, også før alt blir akutt.