- En uventet oppfølger
- En musikal som utfordrer logikken
- En kalkulert katastrofe
- En agoniserende slutt
En uventet oppfølger
Når jeg hørte at det kom en oppfølger til 'Joker', tenkte jeg: "Fantastisk! Mer galskap!" Men da jeg så 'Joker: Folie à Deux', fikk jeg ansiktet til et meme av skuffelse.
Hvordan kan en film som var et kulturelt fenomen bli til et så, la oss si, kamikaze-show? Her finnes det verken en helt, en latter, eller noe som helst mening. Joaquin Phoenix og Lady Gaga kaster seg ut i avgrunnen, men finnes det virkelig noe som kan redde dem?
I 'Joker' klarte Todd Phillips å få oss til å dykke inn i den plagede sinnet til Arthur Fleck, en klovn som drømte om å bli komiker i et samfunn som ignorerte ham.
Filmen resonerte i en spent sosial kontekst. Virkeligheten flettet seg sammen med fiksjonen på en slik måte at mange av oss tenkte: "Dette kan være et speilbilde av vår egen galskap." Men hva skjedde her?
En musikal som utfordrer logikken
De entrada, konseptet med en musikal basert på universet til 'Joker' fikk meg til å klø meg i hodet. En musikal? Seriøst! Hva kommer neste? En 'Joker: Musikalen'? Ideen om å se Phoenix i et musikalsk nummer er som å forestille seg en fisk som flyr. Premissen for 'Folie à Deux' antyder en forbindelse mellom to galskaper, men det jeg egentlig føler er at karakterene sitter fast i en slags emosjonell limbo.
De musikalske numrene prøver å tilby et pusterom fra den harde virkeligheten av livet i fengsel, men i stedet for å være en flukt, blir de til en tortur. Følte noen andre det slik? Eller var det bare meg? Kjemien mellom Phoenix og Gaga er så ikke-eksisterende at det virker som om de begge er på forskjellige planeter.
En kalkulert katastrofe
Filmen føles som et mislykket eksperiment. Er det en kritikk av Hollywood? Et rop om kreativ frihet? Eller, enda verre, ble det virkelig trodd at dette ville fungere? De musikalske, rettslige og kjærlighetsmessige elementene passer ikke inn i et puslespill som allerede er forvirrende. Alt som skinte i den første filmen synes å her falme bort i et hav av pretensjoner.
Hvis 'Joker' var en reise inn i galskap, føles 'Folie à Deux' som en ferd uten mål. Den hallusinatoriske atmosfæren som tidligere holdt oss klistret til skjermen, blir til en endeløs rekke av karikaturer som uten hell prøver å fange vår oppmerksomhet.
Repeterende prestasjoner fra Phoenix føles som et uendelig ekko og, ærlig talt, blir slitsomt. Hvor mange ganger kan vi se en mann skrike ut sin smerte?
En agoniserende slutt
Konklusjonen av denne filmen føles som et utmattende sukk. Det er ingen forløsning, ingen mening, bare en offerhandling som, i løpet av dagen, virker tom. Hvis det noen gang var en intensjon om å lage noe dristig og provoserende, er det tapt i kaoset av en fortelling som ikke vet hvor den er på vei.
'Joker: Folie à Deux' er en opplevelse som får en til å spørre: er dette virkelig det vi ønsket? Svaret er et rungende "nei". Kanskje burde vi ha latt Arthur Fleck være i sin verden, hvor hans galskap og ensomhet resonerte med oss alle.
Avslutningsvis virker denne oppfølgeren mer som en mislykket selvkritikk enn en feiring av sin forgjenger. Så, bør vi ikke heller holde oss til den første og glemme denne? Jeg sier ja!
Abonner på gratis ukentlige horoskop
Fiskene Gemini Jomfru Kreft Leo Skorpionen Skytten Steinbukken Tyren Vågen Vannmannen Væren