Stans et øyeblikk og tenk på alt du har fått til, også når du ikke hadde noen ved din side.


Husk de gangene du var alene hjemme, på reise, ute og handlet, tok en kaffe eller kom deg gjennom en vanskelig natt. Kanskje ingen så hvor mye det kostet deg å fortsette. Likevel gjorde du det.


Denne evnen sier også noe om styrken din. Du har lært å ta avgjørelser, løse problemer og gå videre uten en hånd som veiledet deg i hvert steg.


Men å kunne være alene betyr ikke at du må møte alt uten selskap. Selvstendighet er verdifullt, mens langvarig isolasjon kan være smertefullt. Noen ganger fører det med seg angst, usikkerhet, frustrasjon eller følelsen av at du ikke betyr noe for noen.


Du kan til og med begynne å tvile på din egen verdi eller late som om du har det bra for ikke å bekymre andre. Den masken er slitsom. Og med tiden kan den få deg til å føle deg enda mer usynlig.


Å føle seg ensom betyr ikke at det er noe galt med deg. Ensomhet er en vanlig menneskelig erfaring. Den kan oppstå selv om du har familie, partner, venner eller mange mennesker rundt deg. Det handler ikke alltid om hvor mange relasjoner du har, men om hvor mye du kan være deg selv i dem.


Hva en periode med ensomhet kan lære deg


Selv om det ikke er lurt å idealisere den, kan ensomhet bli et rom for selvinnsikt. Den lar deg se hva du trenger, hvilke relasjoner du savner, og hvilke som ikke lenger er bra for deg.


Den kan også motivere deg til å finne nye kilder til velvære. Kanskje oppdager du at du liker å gå tur, lage mat, skrive, stelle planter, høre på musikk eller besøke steder på egen hånd. Du trenger ikke vente på at noen skal være tilgjengelige for å gi deg en hyggelig opplevelse.


Å lære å være et godt selskap for deg selv betyr ikke at du gir avkall på andre. Det betyr at stabiliteten din ikke er helt avhengig av oppmerksomhet utenfra.


Denne perioden kan også hjelpe deg med å slutte å leve for å tilfredsstille andre. Når støyen fra forventningene dempes, begynner du å lytte til dine egne ønsker. Du kan spørre deg selv: «Hva får meg til å ha det bra?», «Hvem kan jeg være meg selv sammen med?» eller «Hvilken type forbindelse trenger jeg akkurat nå?»


Hvis du føler deg nedfor nå, så gi deg selv lov til å erkjenne det. Ikke tving deg selv til å være glad hele tiden. Å føle sorg er ikke å mislykkes. Det er et signal som fortjener oppmerksomhet, omsorg og ofte selskap.


For å gå dypere inn i denne prosessen kan det også hjelpe å lese hvordan du kan begynne å akseptere deg selv og fokusere på det du elsker ved deg selv.


Slik kommer du gjennom ensomheten uten å isolere deg


Du kan skape fine stunder på egen hånd og samtidig gi rom for nye relasjoner. Begge deler lar seg forene.


Livet handler ikke bare om å ha en partner eller en stor vennegjeng. Det består også av korte samtaler, folk du deler aktiviteter med, hyggelige naboer, familiemedlemmer du tar opp kontakten med igjen, og mennesker du møter gjennom en felles interesse.


Det vil komme faser som kan føles som å gå gjennom en ørken. Du vil ikke vite nøyaktig når du finner selskap. I slike øyeblikk bør du unngå å tolke dagens stillhet som en varig dom. Nåtiden din definerer ikke hele din følelsesmessige framtid.


Du kan gå videre med dine egne ressurser, men du trenger ikke bevise for noen at du klarer alt. Å be om støtte er også en form for styrke.


Strever du med å finne indre lykke? Les dette


Slik finner du støtte når du føler deg ensom


Ensomhet kan vokse stille i hverdagen. Å jobbe hjemmefra, flytte, avslutte et forhold, miste kontakten med venner eller tilbringe for mye tid foran en skjerm kan redusere mulighetene dine for kontakt uten at du merker det med en gang.


Tenk for eksempel på et typisk tilfelle som vi kan kalle Lucas. Han bodde alene, jobbet hjemmefra og hadde svært få sosiale møter. Dagene hans gikk foran datamaskinen. Han spiste uten selskap og kom til helgen uten planer.


Det som gjorde mest vondt, var ikke å være fysisk alene. Det var å ikke ha noen å fortelle noe enkelt til: en vits han hadde ledd av, en liten god nyhet eller utmattelsen etter en dårlig dag.


Lucas’ første steg var å erkjenne at han fortjente tilhørighet og fellesskap. Deretter satte han seg små mål. Han begynte å hilse på naboene sine, tok opp kontakten med en venn og meldte seg inn i en nettgruppe knyttet til en av interessene sine.


Senere deltok han i aktiviteter i lokalmiljøet og fant en gruppe for bysykling. Livet hans endret seg ikke fra den ene dagen til den andre. Først kom de korte samtalene. Deretter kom de kjente navnene, invitasjonene og den gode forventningen om å møtes igjen.


Dette eksempelet minner oss om noe viktig: Tilknytning bygges ofte gjennom gjentakelse. Å se de samme menneskene hver uke gjør det lettere å bygge tillit. Derfor kan et kurs, frivillig arbeid, en bokklubb, en idrett eller et verksted gi bedre muligheter enn å vente på et ekstraordinært møte.


Små steg for å knytte bånd igjen


Du trenger ikke forandre hele det sosiale livet ditt denne uken. Velg én handling du kan holde fast ved uten å føle deg overveldet:



  • Send en kort melding til noen du gjerne vil ta opp kontakten med.

  • Inviter en person til å gå en tur, ta en kaffe eller snakke på telefonen.

  • Delta i en aktivitet der dere møtes fysisk, knyttet til noe du liker.

  • Snakk med en nabo eller kollega uten å kreve av deg selv at samtalen skal være perfekt.

  • Finn trygge og respektfulle fellesskap på nett, og sørg for at de også bringer deg nærmere opplevelser utenfor skjermen.

  • Fortell noen du stoler på hvordan du har det, i stedet for å vente på at de skal gjette det.


Ikke mål suksess ut fra andres umiddelbare respons. En avslått invitasjon kan skyldes at den andre er sliten, har en travel timeplan eller strever med egne problemer. Det beviser ikke at du ikke er verdifull.


Hvis det er vanskelig å komme i gang, kan denne artikkelen om hvordan du kan utvikle deg med små steg uten å kreve for mye av deg selv gi deg veiledning.


Å be om hjelp er ikke et tegn på svakhet


Hvis ensomheten vedvarer og påvirker søvnen, kostholdet, arbeidet eller lysten til å gjøre hverdagslige ting, bør du vurdere å snakke med en fagperson innen psykisk helse. Terapi kan hjelpe deg å forstå hva som opprettholder isolasjonen, og øve på tryggere måter å nærme deg andre på.


Du kan også oppsøke støttegrupper, møteplasser i lokalmiljøet eller veiledningstjenester der du bor. Hvis du er i en krise eller har tanker om å skade deg selv, må du umiddelbart kontakte nødtjenestene i landet ditt eller en hjelpelinje som er tilgjengelig der du er. Du trenger ikke håndtere det øyeblikket uten støtte.


Husk: Å be om hjelp er en handling preget av omsorg og mot. Det innebærer å erkjenne at de følelsesmessige behovene dine betyr noe.


Du er ikke bestemt til å føle deg frakoblet for alltid. Begynn med en hilsen, en melding eller en ærlig samtale. Det kan virke lite, men mange viktige relasjoner begynner nettopp slik: med en person som finner motet til å åpne en liten dør.