Fødselskrise: Er vi på vei mot en verden uten barn?

Hva skjedde? Ble vi lei av bleiene, eller er vi bare mer opptatt med å se på serier på strømmetjenester?

Den sannheten er at denne endringen ikke bare er en statistisk kuriositet; den tegner seg som den mest dyptgripende demografiske endringen i det 21. århundre.

Hva skjer?

Aldring: en felle eller en fordel?

Regnestykket er klart: færre fødsler og flere besteforeldre. Mot slutten av århundret kan antallet personer over 80 år være på nivå med fødselsratene. Er vi klare for en verden med færre barn? Svaret er ikke så enkelt.

Mens noen bare ser problemer, mener andre, som Rafael Rofman fra CIPPEC, at det finnes muligheter: hvis vi investerer i utdanning og ferdigheter, kan vi bli mer utviklede land.

Men hvis vi fortsetter som vi er, kan vi ende opp som Titanic, uten livbåter.

Hvorfor er familiene mindre?

Kvinner velger i dag å studere og jobbe før de starter en familie. Urbanisering spiller også sin rolle: mindre plass, færre barn. Karen Guzzo fra Universitetet i Nord-Carolina nevner at globalisering og arbeidsforhold har endret veien til voksenlivet, og presset unge til å flytte til byer, studere mer og dermed utsette foreldreskapet.

Sarah Hayford fra Ohio State University minner oss om at de store nedgangene i fødselstallene begynte rundt 2008, midt under den store resesjonen. Det ser ut til at individuelle prioriteringer ikke har endret seg så mye som de økonomiske forholdene rundt dem.

Hvem vil ha barn når man ikke engang kan finne en anstendig kafé uten å stå i kø?

Hva nå?

Nedgangen i fødselstallene ser ut til å være irreversibel. Befolkningspolitikk har forsøkt å endre denne trenden, men med beskjedne resultater. Men ikke alt er tapt. Rofman antyder at vi, i stedet for å prøve å reversere det uunngåelige, må tilpasse oss denne nye konteksten og fokusere på å forbedre livskvaliteten for fremtidige generasjoner.

Likevel vil virkningen merkes: færre arbeidere, flere besteforeldre som trenger omsorg, og en økonomi som må reinvente seg selv. Kunstig intelligens og automatisering kan ta jobber, men felt som omsorg for eldre vil fortsatt trenge menneskelige hender. Er vi klare for en verden der det å ta vare på våre eldre er viktigere enn noen gang?

Nøkkelen ligger i innovasjon og solidaritet. Vi må tenke nytt om hvordan vi skal finansiere pensjoner og helsebehov i en verden med færre barn. Det er ikke bare et spørsmål om tall; det er et spørsmål om fremtid.

Er vi klare til å møte det? Eller vil vi fortsette å se verden endre seg fra sofaen? Bare tiden vil vise.